Diverse skriverier

Operasjon Helvete og åpenbaringen

Noen ganger er det godt å skrive noe som bare er bent frem infamt, særlig når en hisser seg opp over et eller annet og lite gjør meg mer hissig enn slike skinnhellige folk som rakker ned på alle andre men som har masse svin på skogen selv. Vel, her er en historie om en irritert ung dame, en veldig tvilsom predikant og et black metal band med noen gode ideer.

Operasjon Helvete og åpenbaringen.

 

 

Hilde kjente at sinnet virkelig kokte i henne, at hun egentlig hadde lyst til å reise seg og virkelig sette en støkk i folk. Ja hadde hun kunnet skreket det ut høyt det hun tenkte ville vel hele forsamlingen blitt halvdøve og halvparten få infarkt av sjokket. Hun så ned i golvet for ikke å røpe tankene sine, bestemoren hennes satt ved siden av og hun kunne se hvordan den gamle også slet med å holde sine følelser under kontroll.
Hun skottet opp mot podiet der han sto, selvgod og smilende og like glatt som en ål i en tønne med smør. Hun hadde sett det hele, hvordan anklagene bare gled av ham som vann av ei gås og hvordan mange i menigheten nærmest slo ring rundt mannen. Selvsagt var det ikke hans feil, selvsagt var han den uskyldige parten her. Hun hatet ham, virkelig hatet det trynet med det alt for blanke gliset og det glatte håret det sikkert trengtes en hel tube med hårgele for å holde på plass. Han hadde stått der foran alle sammen, stått der oppe og forsikret dem om at jada, han hadde syndet og jada det var galt av ham men satan hadde fristet ham. Og nå hadde han sett lyset og ved Jesu hjelp snudd synden ryggen.

Det var måten han sa det på som fikk det til å koke over for henne, måten han nesten kjærtegnet ordet på der det smøg seg ut av det påkostede gliset. Saaaaataaaaan lød det, som om det var noe sensuelt over det. Han formelig sugde på ordet, kjærtegnet det! Og alle disiplene hans var så i ekstase over alt han sa, halleluja lød det både her og der og de tilga, ja selvsagt tilga de ham. Han hadde jo vært fristet må vite, og hadde snudd fristelsen ryggen. Ja sannelig var deres hyrde sterk i ånden om ikke alltid i kjødet men alle kunne jo ikke være herren lik heller?

Hilde kunne strupt fyren, bent frem drept ham. Der sto han og var den angrende synder som fikk hele menighetens samlede omsorg og hengivenhet mens hun som liksom hadde fristet ham snaut kunne vise seg utendørs lenger. Hilde hadde sett Eldbjørg for bare noen dager siden, sett hvordan det søte vesle ansiktet hadde fått mørke skygger som ikke hadde vært der før. Sett hvordan forvirring og sorg tæret på den mest uskyldige av dem alle. Hun skulle ønske hun kunne gjort noe, hjulpet den stakkars jenta, men hvordan? Eldbjørg var ikke normal, hun hadde visst en slags diagnose men ingen hadde brydd seg noe om det. At hun var håpløst barnslig og ute av stand til å ta egne beslutninger var det ingen som tenkte på nå. Ingen tenkte heller på at hun bare var sytten år og at det bleikfeite svinet var snart femti. For hun hadde fristet ham, tenkt det, hun hadde vært djevelens villige redskap som prøvde å lokke denne gode troende bort fra den rette veien.

            Hilde kjente at sinnet kokte i henne ennå, fyren sto der og mottok nesten en slags hyllest, fordi han hadde forført en jentunge? Fordi han hadde ødelagt et liv? Han fortjente fordømmelse, ikke dette her. Men det nyttet det ikke å si til menigheten. De så på ham som deres reddende hyrde eller noe i den duren. Hilde var ikke religiøs, slettes ikke et medlem men hennes bestemor var og hadde vært det siden hun var barn. Men ting hadde endret seg de siste årene og hun visste at den gamle bare gikk dit av gammel vane nå. Hun var ikke lenger enig med det som ble preket, ikke i det hele tatt.

Møtet var over og folk gikk hjemover igjen, Hilde støttet bestemoren varsomt under armen, det var glatt  og derfor hadde hun tilbudt seg å være med. Det var vanskelig å ta seg frem for de gamle nå.

Bestemoren spyttet i snøen, Hilde ble nesten skremt siden hun aldri pleide gjøre slikt så mild og vennlig til sinns som hun vanligvis var. « Tvi vøre meg Hilde, jeg skal aldri gå i den kirken igjen, det lover jeg deg. «

 Hilde så forbauset ned på det rynkete vesle ansiktet under den fjonge lilla hatten. « Men.. du har jo alltid gått dit? « Den gamle stampet med foten og stokken slo hardere i bakken enn noen gang før.  « Ikke nå lenger nei, nå er det slutt. Etter at den gjøken tok over har det blitt en farse hele greia. Det er ikke lenger herren de tilber jenta mi, det er ham! Og de greier ikke se det selv! Men jeg ser du, jeg ser det og jeg tror den fyren hører hjemme på det andre stedet! «                                                           Hilde måtte nesten smile av ordene og den gamle sukket lavt. « Slik han har behandlet den jenta burde han ha vært i fengsel. Hun kan ikke ha vært voksen nok da han begynte å tukle med henne og å si at hun fristet ham? Jeg trodde denslags gikk av moten da de sluttet å brenne kvinner levende på bålet jeg! « Hun slo stokken hardt ned i bakken igjen, riktig så det sang!                                                             « Jeg så slike holdninger under krigen, jenter som ble glade i tyske soldater. De ble også frosset ut eller enda verre, jeg skulle tro vi var kommet lengre nå men nei, de selvgode styrer verden» Hilde nikket, bestemor hadde rett i det. Menigheten beskyttet fyren så ingenting skulle få skitne til bildet av deres rene frelser. Det var til å bli kvalm av!

Hilde hjalp bestemoren hjem igjen, bygda var ikke stor men den hadde blitt en liten by de siste tiårene og det var et ganske bra folketall der. Nye folk kom flyttende inn hvert år på grunn av verftet som stadig fikk flere ordre på spesialbygde skip til oljeindustrien og fremtiden så lys ut der. Hun syntes bare at det var så synd av mange av de som bestemte var medlemmer i den forbaskede menigheten. Hun skjønte ikke hvorfor noen ville være med på slikt, var liksom ikke statskirka kristen nok? Var det den der følelsen av å være en av de få spesielt utvalgte som lokket? En slik             « Jeg vet noe som ikke du vet så ædabada» holdning?

Hun hadde allerede sett det, hvordan medlemmene nærmest tvang andre til å ta samme holdning som dem selv. Kona til menighetsrådets leder hadde samme frisørdame som moren til Eldbjørg, som nå ikke fikk time der lenger. Årsaken var så dårlig kamuflert at det var til å le av! Og ikke fikk familien kreditt hos den faste landhandleren heller, de måtte reise til supermarkedet oppe i byen skulle de handle. Hilde visste at Eldbjørgs mor var alene med jenta og to gutter og hun hadde ikke engang egen bil. Faren hadde visst dødd i en ulykke på verftet to måneder før Eldbjørg ble født og siden da hadde visst den vesle familien greid seg selv. Om en kunne kalle det å greie seg.

Hilde hadde hørt holdningene de folkene spredte, de hørte hjemme i en annen tidsalder i hennes øyne. Eldbjørgs mor var liksom dårligere enn andre fordi hun var enke? Og fordi datteren skulle ha fristet den forbannede lederen? Hun kjente at det ennå kokte under topplokket hennes der hun skyndte seg bortover den islagte gata.

Hun skvatt da hun hørte en stemme som ropte navnet hennes. En høy svarthåret jente kledd i svarte jeans og en raff skinnjakke skyndte seg over gata og smilte bredt. Det var Laila, Hildes gode venn og en nabo også. Hun bodde to hus bortenfor Hildes og var ganske ny i bygda men hadde satt sitt merke der allerede. Om menigheten var nedlatende overfor Eldbjørgs familie var de på tuppene når det gjaldt Laila og hennes samboer Geir Robert. Ja at de var samboere var jo ille i seg selv, å bo sammen ugift slik var jo synd og fordervelse nok men Hilde var av og til modell, hun hadde vært stripper, hadde tatoveringer og slikt og hun gikk kledd på en måte få andre jenter der vågde. Og samboeren hennes? Hilde hadde sett folk som gikk over på andre siden av gata, helt åpenlyst, når de to kom gående. Geir Robert var nemlig sanger i et band og ikke i et hvilke som helst band heller, nei han var frontfigur i et band som spilte steinhard black metal av det råeste slaget. Det var full pakke på scena med blod og lys effekter, liksminke og growling.

Hildes mor hadde vært skeptisk til de nye naboene i et par uker, så hadde Laila troppet opp på et møte i den lokale velforeningen med noen hjemmebakte kaker som gjorde så stor suksess at samtlige damer der formelig tagg om oppskriftene, noe de prompte fikk. Og hun strikket og sydde som et lyn, var en racer til å safte og sylte og var snart venninne med nesten alle damene der med unntak av de finere fruene i menigheten. De nektet å hilse møtte de Laila og Laila hilste blidt til dem hver gang og visste nøyaktig hvor hun hadde dem. Hun hadde sagt at det ikke var noen steder det foregikk mer snusk enn i slike frikirkelige samfunn og Hilde var så hjertens enig i det.

            Ja selvsagt prøvde medlemmene av menigheta å sverte de to på alle tenkelige måter men heldigvis så var de fleste i bygda såpass moderne at de ikke brydde seg om det. Og de fleste likte både Laila og Geir Robert. Han jobbet på verftet som spesial sveiser og var bortimot uunnværlig der og Laila jobbet halvt som lærer på barneskolen og resten av tida var hun i full sving nede på den lokale skjønnhetssalongen i sentrum. Noen av de mest innbarka fruene hadde gått til rektor og ment at en slik kvinne ikke burde få undervise barn siden hun var så syndig men da hadde rektor heldigvis slått i bordet og fortalt dem med klare ord at hva folk gjorde på sin private fritid slettes ikke hadde noen innvirkning på jobben. Hun kunne vært hva som helst for alt han brydde seg, hun var en utmerket lærer.

Laila smilte men så Hildes ansiktsuttrykk og rynket pannen. « Noe galt Hilde? «                                      Hilde prøvde å smile men ansiktet var merkelig stivt og ville ikke være med. Hun hadde egentlig lyst til å snerre mot hele verden nå. « Har akkurat vært i kjerka, med bestemor. «                                         Laila så litt forskende på henne.   « Det bruker da ikke være grunn for denslags sure miner? «                 Hilde sukket lavt og kjente at hun var anspent og ille til mote, det verket liksom overalt. « Det er den idioten av en predikant, du har hørt ryktene har du vel? «                                                                       Laila sukket og la armene over kors, hun så brått temmelig truende ut for en som ikke kjente henne. « Jepp, kan ikke unngå det nei. Er det så ille som de sier? «                                                                                Hilde nikket, hun kjente at øynene ble mistenkelig blanke igjen. « Ja, alle slår ring om den forbanna... Slimålen! Og stakkars Eldbjørg hun har fått skylda! Og er liksom sååå fordervet og syndig! «

Laila bet seg i underleppa, hun så sint ut. « Slik er det alltid, har hørt om slike saker før. De sleiker slike kryp opp etter ryggen for å hindre at skandalene blir kjent, for da går de med i dragsuget siden de så åpenbart tilber typen! «                                                                                                                        Hilde nikket. « Enig, det var ikke slik her før han kom hit, de var mer folkelige da men det krypet har nesten fått dem tilbake til middelalderen holdningsmessig sett. Du vet hva som skjedde i fjor sommer før du kom hit? « Laila rynket pannen. « Nei? Hva da? «

Hilde sukket lavt. « Noen kasta en pose med innvoller på inngangsdøra til Doktor Hansen, og sykesøster på skolen fikk bilen sin tagget ned med diverse skjellsord. « Laila så lettere sjokkert ut, hun hadde neppe hørt om det nei. « Hvorfor? «                                                                                          Hilde lagde et slags smil. « Dr Hansen jobber på gynekologiske på sentralsykehuset og har utført aborter og sykesøster har delt ut p-piller til jentene på ungdomsskolen. Gjett om alle vet hvem som står bak men  det var ikke håndfaste bevis så lensmannen kunne ikke gjøre noe!»                                      Laila hadde fått en hard linje i pannen, hun så sint ut. « Slike ting er som et jævla ras, en begynner med slike forskrudde holdninger og så prøver alle å overgå de andre så de skal fremstå som enda bedre og mer rett troende. Det er en innadgående spiral. «

Hilde bare sukket og så ned på skoene sine, de var sølete og våte, hun burde skaffet seg noen nye snart. « Hmm, noen burde banket litt fornuft inn i hodene på dem igjen. «

Laila tok seg sammen. « Vet du, nå går vi hjem til meg og så spanderer jeg litt kakao og kaffe, jeg bakte litt i går og trenger en prøvesmaker. Deal?» Hilde nikket og smilte, det var alltid så koselig hos Laila. Det vesle huset var liksom så trivelig med de fine gamle møblene og alt det rare som var samlet der. Det var et rot uten like til tider men det var bare sjarmerende og om det trengtes kunne hun visst få alt til å bli så skinnende rent at ingen husmor ville kunne finne noe å utsette på huset. Hilde hadde vært litt sjalu egentlig, Laila var så heldig på mange måter, hadde så mye. Og Geir Robert var så kjekk, i det minste hadde hun syntes det i begynnelsen. Ikke for det, hun syntes fremdeles at han var kjekk men han var jo opptatt og nå hadde hun fått øynene opp for en annen av gutta i bandet. Og han var singel og virket ikke helt uinteressert selv.

Hilde hadde vært på en konsert med gruppa en gang, for flere måneder siden. Det var sjelden de hadde konserter lokalt, mye pga all den negative oppmerksomheten imaget til gruppa trakk på. Noen trodde visst at de var den skinnbarlige selv og hisset seg opp til hysteri i diverse dårlig sammenbankede leserinnlegg i avisene. Men konserten hadde vært i nabobyen og Hilde hadde vært med Laila og fått gå back stage og hilse på alle. Det var flere band som spilte og hun hadde oppdaget at samtlige av de mange langhårete og svartsminkede karene var uvanlig trivelige å snakke med. Geir Robert sa at de fikk ut alt som helt frustrasjon og aggresjon på scena og i musikken. Og hun forsto det, for det var noe merkelig brutalt og samtidig vitalt ved den, noe fengslende som snakket til de mørkere sidene av sjelen.

Hun hadde vært litt sjokkert til å begynne med men så ble hun vant med stilen og det som hørte med og forsto at det bare var et image og en forsterkning av selve uttrykket i musikken de spilte. Hun hadde faktisk begynt å like stilen selv, og Laila hadde entusiastisk lært henne mye mer om både genren og den typen folk den trakk til seg.

Laila raste inn og slengte fra seg veska og jakka og Hilde fulgte henne inn på kjøkkenet. Geir Robert satt der allerede og drakk kaffe med håret satt opp og han stinket brent metall og svidd olje. Laila gav ham et kyss på kinnet og brydde seg ikke om lukta, hun var visst vant med den.                            « Hvordan har dagen vært? « Geir Robert satte fra seg kaffekoppen og gliste. « Jeg dukka formannen i dag» Laila snudde seg fort. « Du gjorde hva?!»                                                              Geir Robert gliste enda bredere og Hilde misunte de to forholdet litt, de var så sammensveiset og de hadde liksom hverandre. « Han mente at de nye platene til den forsterkningen skulle punktsveises først, jeg sa at det ikke er lurt siden den legeringen trekker seg for mye sammen under oppvarming men nei, de skulle og måtte punktsveises ja. «                                                                                    Laila satte seg ned ved siden av ham og trakk frem en kakeboks med noen små kaker som lignet litt på burgere. Merkelig farget var de også. « Smak, franske makroner. Har farga dem med konditorfarge så det er ingen fare! « Hilde tok en rosafarget en og den smakte utmerket. Hun hadde ikke trodd annet heller. Laila vente oppmerksomheten mot sin kjære igjen. « Og? «                                     Geir Robert trakk på skuldrene. « Den stakkars idioten av en lærling punktsveisa hele driten, og da sveisemaskina begynte vred hele sulamitten seg så alle sveisesømmene måtte skjæres opp igjen, platene valses til på nytt, forsinkelser og forbannelser og ekstra kostnader an mass. Fordi den bade gakk-gakken av en formann ikke vet forskjellen på spesial stål og vanlig byggemateriale. «    Laila måtte fnise og Hilde lo også. Alle visste at formannen der på verftet hadde jobben fordi sjefen var i slekt med faren hans, egentlig var han utdannet som fløytist av alle ting. Laila satte seg litt bedre til rette i stolen og skjøv kakeboksen nærmere Hilde som for å fremheve at det bare var å forsyne seg. « Hilde fortalte meg noe bekymringsverdig nå nettopp. «

Geir Robert så forbauset på dem. « Ja? « Laila fortalte fort om det inntrufne og han sukket og lente hodet mot hendene. « Det forundrer meg ikke, møtte på ene broren til Eldbjørg nede på verftet i forigårs, tror dere ikke kjerringa til menighetsrådslederen hadde vært hjemme hos dem og forlangt at Eldbjørg ble kastet på dør? «                                                                                                                            Hilde gispet og Laila så ut som en tordensky. « Ja mora deres ante ikke sin arme råd stakkars, hun er jo et forsagt kvinnfolk og den burugla kjører jo over alle, ingen andre enn henne som slipper til med innspill der i gården. « Laila skar en grimase, hun kjente til den damen. Hun satt alltid der oppe ved prekestolen rett ved siden av mannen sin, et langt skinnmagert kvinnfolk som så ut som et fugleskremsel. Mannen hennes så temmelig utskremt ut så det var nok hun som var sjefen i huset, uansett hvor mye hun skrøt av at hun underkastet seg sin husbond som en god hustru skal.

            Laila bannet matt. « Det må da være noe en kan gjøre med den idioten som leder dem?» Geir Robert trakk på skuldrene. « Ikke om han ikke gjør noe direkte ulovlig. Det er religionsfrihet vet dere. « Laila fnøs i nesa. « Frihet my ass! Da burde alle kunne ha religionen sin i fred men de folka der godtar jo bare sine egne. De er fan danse meg verre enn slike islamske fundamentalister! «     Geir Robert trakk på smilebåndet. « Nåååja, jeg vil ikke si det men de er ille, det er de. Var de slike før også? « Hilde ristet på hodet. « Nei, før var de ok, helt vanlige folk som kanskje var litt mer bokstavtro til bibelen enn de fleste men greie. Det var da den tullingen kom at det gikk utfor bakke. « Geir Robert trakk øyebrynene sammen i en tankefull grimase. « Når var det? «                        Hilde måtte tenke seg om en stund. « Det er sju år siden tror jeg, jo jeg er sikker, akkurat sju år siden i mai. «

Geir Robert tenkte seg om. « Den karen må jo ha kommet fra et eller annet sted? Og han tok liksom over helt der og da? « Hilde nikket. « Ja, han ble sjefen i løpet av bare noen uker, og så ble de mer og mer fanatiske og han styrer jo alt nå. «

Geir Robert så på Laila. « Det høres merkelig ut spør dere meg. Jeg tror jeg skal høre med gutta om de har noen ideer. Det er øving i kveld så vi får ha en liten ide samling etterpå. Du kan komme også Hilde. Vi er i kjeller'n under gymsalen, slik halv åtte. « Hilde nikket litt nervøst, ide samling? Det kunne være at noen av dem hadde gode ideer og de ville hun ikke gå glipp av. Hun lovte fort å være der halv åtte og så takket hun for kakene og gikk hjem. Moren hennes var ikke hjemme fra jobb ennå men Hilde kunne lage seg middag selv så det gikk greit. Noen ganger var det en fordel å ha en mor som jobbet på sykehjemmet og av og til hadde helgevakt. En fikk liksom tid til å være alene og slappe av.

Hilde stakk til øvelsen og møtte opp som avtalt. Det var flere der allerede og hun kjente ikke alle. Antagelig hadde Geir Robert brukt jungeltelegrafen og det var flere enn bandmedlemmene der. Alle hilste og Hilde hilste tilbake, temmelig nervøst. Geir Robert satt med et ark og noterte, han smilte til henne. Laila drev å brygget kaffe på den gamle ovnen bakerst i lokalet, det var et mirakel at den ennå fungerte så gammel som den var. « Gutta har en del påfunn Hilde, og de er fornuftige! «                      Hilde trakk frem en hard og nedsittet krakk og slo seg ned, det var en merkelig stemning der av fandenivoldsk energi. « Ok? Hva da? «

Geir Robert holdt opp arket. « Fyren må jo ha hørt hjemme et sted før og vi tenkte vi skulle finne ut hvor han kommer fra. Kanskje det er noe snusk på ham der også som menigheta burde kjenne til. « Hilde fniste og karene så ivrige ut, de så sikkert for seg både det ene og det andre. Rart å tenke på at dette var gutter mange i bygda så på som de reneste satanister.

 Laila halte frem en gammel reisetv og plasserte den på bordet.» Det er vel sending nå, fra deres egen lille stasjon» Hilde visste at menigheten hadde sin egen tv kanal som sendte hver søndagskveld og noen kvelder i uka også. Det var stort sett bare masse svada og selvforherligende skryt. Geir Robert hjalp Laila med å plugge til og søke inn den gamle tv'n og et litt uklart bilde av predikanten viste seg. Han sto der i kirka foran altertavla og la ut om nåden og styrken han hadde funnet i herren. En av de andre gutta gliste litt rått. « Legg på låta Profit preacher av Clawfinger på den snutten der så har dere den perfekte musikkvideo. «

 Gutta gliste men en av dem lente seg nærmere tv'n å myste litt, han så ut som om han undret seg på noe. Geir Robert kikket bort på ham. « Er det noe Kjell? « Hilde kjente ikke Kjell, han var egentlig lys teknikker for bandet og var sjelden i bygda, han var nesten tredve og svær og langhåret men en rolig og stø kar. « Jeg tror forsyne meg jeg har sett den karen før! «                                                                  Alle stirret på Kjell som myste på den dårlige skjermen igjen. « Her i bygda? « Kjell så litt irritert på Knut som spilte bass, det hendte han stilte litt overflødige spørsmål. « Nei, da var det jo ikke noe å skrike opp om» Han pussa støv av tv skjermen. « Joda, jeg har sett ham, for ti år sida da jeg besøkte søstra mi i statene. « Hilde holdt pusten nesten. « Er du sikker? «

Kjell bannet litt. « Visst faan er jeg sikker ja, jeg kjenner igjen det nesegrevet og den sleiken der ja. Fyren er ettersøkt dere! « Geir Robert måpte og Laila slapp nesten kaffekanna i golvet » Hæ?! « Kjell nikket sindig. « Sant som jeg sitter her. Men han het noe anna der borte altså, antagelig gjorde han navnet sitt mer amerikansk. Og så stakk han på sitt norske pass for fyren er jo født i Norge så vidt jeg veit. « Geir Robert lente seg fremover og de andre så forventningsfulle på Kjell. « Jammen hvorfor er han ettersøkt? « Kjell skar en grimase. « Var en diger sak detta skjønner dere, var på tv hele tida da jeg var der borte. Ufyselige greier faktisk» Han så litt advarende på Hilde som bare satt der og gapte.

Kjell fortsatte etter å ha tatt en slurk kaffe, den var kølsvart og kruttsterk men det virket for at de likte den slik. « Fyren var leder for ei sekt der borte, slik skikkelig lukket og eksklusiv vet dere. Og han stakk med alt de andre eide og hadde. Rubbel og bit tok han og borte ble'n visst. «                            Geir Robert slapp pusten med et gisp, han hadde visst holdt den lenge. « For en jævel?! «                         Kjell så ned og skar en grimase. « Det var ikke alt, purken kikket jo karen nærmere etter i korta og han var innblanda i en del shady greier. Narko, prostitusjon, mafiaen ville visst gjerne ha et ord eller to med ham også, noe med en svindel. «                                                                                                                    Gutta så storøyd på hverandre og vesle Eirik med det gulrotrøde håret gliste litt skjevt. « Du svindler ikke de folka der og overlever! «                                                                                                      Kjell fortsatte med lav stemme. « Ja, men det vakke det verste ser dere. Den sekta var temmelig pervo, han hadde visst førsteretten til alle kvinnfolka og da spilte ikke alderen noen rolle. Noen av de han kalte koner var visst bare en ti tolv år. Og de fant masse porr på maskinene til fyren, dyr og unger og fåglarna vet hva mer. Ja han var visst egentlig satanist og det ble nevnt at de linka ham til unger som var blitt borte, dyr som var funnet drept og slike ting.«

Geir Robert fikk noe vilt i blikket, noe svart og farlig. « Så han er såpass gæern ja! «                                   Gutta så sinte ut alle som en. Eirik blåste i nesa. « Han rømte til gamlelandet og tok nytt navn og er i gang igjen tenker jeg. Og en slik dævel er leder for en menighet?! «                                                            Geir Robert smilte sakte, og det var ikke et pent smil. « Tipper de fikk et litt annet syn på ham om de fikk vite om alt dette her! «                                                                                                                       Kjell trakk på skuldrene. « Er mye info å finne tror jeg, det var en stor sak der borte og de hadde bilder av ham også. In action bokstavelig talt. « Knut satte fra seg kruset sitt med et smell. « Børre! Vi kan spørre Børre! Han er en trollmann på data! «

Geir Robert smilte igjen og slo neven i bordet så kaffekopper og kanne danset. Laila måtte berge kanna i all hast før den gikk i golvet. « Flott ide, ringer du ham? Og jeg tipper på at purken her er veldig interessert også. Er han ettersøkt og de gir folka der borte fritt leide kjøper de seg jo litt goodwill. «                                                                                                                                                         Knut gikk ut og ringte Børre, Hilde kjente ikke Børre men visste hvem det var. Han gikk ut av skolen et par år før hun begynte og var kanskje en fem og tjue år. Svær og rund med tykke briller og fett hår, alle trodde han var en skikkelig taper når de så ham men Hilde visste at karen var et geni, særlig når det gjaldt datamaskiner. Knut kom inn igjen etter tjue minutter, ansiktet lyste formelig.               « Børre kommer hit om en halv time, han tar med utstyret sitt sa han. Han mente at han burde kunne fikse detta ganske greit. « Geir Robert så litt betenkt ut. « Hva mener han med å fikse det? « Knut rågliste, det blinket i tennene hans. « Jeg tror han mener at når han er ferdig kommer det svinet til å ønske at han aldri var født. «

Guttene så fremdeles litt sjokkert ut, Eirik tok en kake og tygde ettertenksomt på den. « Rart det der egentlig, at slike folk kan få slike stillinger. « Knut nikket og Laila fylte i mer kaffe. « Det er bukken som passer havresekken tror jeg. Var det mye penger han snøt folk for? «                                      Kjell nikket og tok for seg av baksten. « Jepp, han stakk visst med rundt hundre og femti mill, i dollar altså. « Flere plystret vantro og Geir Robert bannet kort, « Og ofrene sitter igjen med ødelagte liv tenker jeg, har sett hvordan slike sekter fungerer. De folka blir aldri kvitt traumene. « Laila var svart i blikket. « Vet dere gutter, jeg tenker vi kaller detta for operasjon Helvete! For han fortjener jaggu Helvete også!» Ingen protesterte og Hilde kjente en merkelig kriblende følelse av iver i brystet, den var neppe snill men kanskje det var rettferdighet der ute allikevel. Kanskje den forbannede predikanten som kalte seg gudelig fikk som fortjent.

            Snakket gikk nå, alle var ivrige og opphisset og Geir Robert sa at han håpet fyren gjorde det samme her, fant de noe slikt snusk kunne de virkelig snu folkesnakket hundre og åtti grader som han sa. Og trommeslageren og han som rigga det elektriske på konsertene rågliste og mente at noen fete bilder av predikanten sammen med kvinnfolk neppe ville gjøre noen skade. Hilde satt der som i en døs, ting skjedde virkelig og de skjedde fort! Laila smilte bredt, hun så glad ut. « Skal se det blir orden på det, at Eldbjørg får oppreisning. « Hilde bare nikket» Får håpe det!»

            Børre ankom, i en svær van som var lakkert nesten svart. I den hadde han en hel haug med datamaskiner og utstyr og han og gutta bar det inn og rigget det til på rekordtid. Da maskinene var oppe og gikk plugga han til diverse som sikkert var et slags mobilt bredbånd og han forklarte litt svett og gispende at det gjorde det umulig å spore maskina hans. Prøvde noen havna de på en server et eller annet sted i den dominikanske republikk. Børre så ut som om han tilbrakte livet i sin mors kjeller med W.O.W og pizza og porr men var skarpere enn mange andre og lynrask til å skjønne hva de ønsket.

Før de riktig rakk å skjønne det hadde han funnet haugevis av avisoverskrifter fra saken samt videoklipp, intervjuer med sektmedlemmer og politi. Alt la han over i en ekstern disk og så begynte han å virkelig jobbe. Han gikk inn på sekta sin egen hjemmeside som var i hans øyne amatør arbeide av verste sort. Brannmuren deres kunne ikke stanset en fem åring med en kommodore sekstifire som han sa. Han sakset sammen opptak av predikanten og la dem i en egen mappe som han merket med navnet hans her i landet og navnet han hadde brukt i statene. Noen av filene postet han direkte til youtube med begge navnene gjennom en fiktiv persons konto. Geir Robert bare måpte av farten karen jobbet med.

Børre bare gliste, smilte hans rakk fra øre til øre og det var tydelig at han elsket å virkelig få brukt det han kunne. Noen av filene sendte ham pr mail til noen av de politikontorene som ble nevnt i forbindelse med saken og han sendte dem også til politiet der i fylket. « Skal bli artig å se hva de nå får ut av detta» Børre så fort på de andre der. « Det jeg skal gjørra nå er hacking av ganske så avansert grad, dere holder kjeft ok? « Alle nikket og Hilde kjente en slags spenning, detta var ikke hva hun vanligvis ville gjort men det var utrolig fascinerende, og det tjente en god sak. Børre jobbet en god stund, alle satt som på nåler og stirret på skjermen som blafret i blått mens fingrene til Børre gikk som lynraske missiler over tastaturet. Etter litt gliste han bredt. « Han gjør det samma igjen folkens, jeg er inne på maskina menigheta har dokumentene sine på, er vel bare han som har adgang til den vil jeg tru, og det regnskapet skal dere lengre ut på sjøen med! «

Geir Robert satte seg ved siden av ham.» Javel? « Børre pekte. « Det kontonummeret der ser suspekt ut, jeg tror det er en skjult link her et sted. Når de tror at penga går til felles kassa så går mesteparten til hans egen konto. Jeg skal sjekke detta her tror jeg»                                                               Laila så storøyd ut, det var noe som lignet hunger i blikket hennes og Hilde forsto det egentlig. Jo mer snusk de fant jo mer sannsynlig var det at detta ble tidenes oppvask. « Jepp, jeg hadde rett. « Børre tastet som en gal. « Han har en konto skjult i utlandet et sted, tipper mesteparten av penga er der. « Geir Robert så smalt på skjermen. « Er det der hva jeg tror det er? « Han var hås og Børre bare gliste stygt. « Jess sir, det er penger han har tynt til seg mens han har vært her. «                                   Geir Robert strøk seg over håret, han så sjokkert ut. Laila gikk bort og kikket over skulderen hans.             « Er dere gærne? Det er jo... « Børre nikket. « Flere mill ja, skattefritt og ærlig og redelig stjælt. Hva syns dere jeg skal gjørra med dem? «

Geir Robert så spørrende på Børre. « Hva mener du? « Børre hadde noe i blikket som minnet om vanvidd. « Han har jo ikke bruk for alle de penga? Jeg kan overføre mye av det til bedre folk kan en si. « Han tasta litt til, scrollet og skiftet mellom to ulike maskiner. « På hovedkontoen hans i Sveits er det temmelig stint med penger. Jeg lar det stå igjen nok til at det får ham bura inne, og så folk får igjen litt, men jeg har en ide her. « Hilde begynte å forstå at Børres ideer kunne være ganske så innfule.

Det ble tastet igjen i en stiv fart og Børre konsentrerte seg tydeligvis hardt. Han rettet seg opp og smilte nesten salig.» Der, nå er det overført ganske mange mill fra den kontoen til kontoene til diverse terror grupper, flere bannlyste metal band og noen siter for sære fetisjer. Jeg har lagt det inn så det ser ut som om det har skjedd over flere år altså, ikke alt på en gang nei. Det ser mistenkelig ut. « Geir Robert måtte glise. « Tror han vil få trøbbel med å forklare det. «

Børre trykket seg ut og gikk inn på menighetens pc igjen, trykket seg visst rundt litt og så rynket han pannen og så litt forbauset ut. « Visste dere at det er overvåkning i sakristiet? «                                 Hilde rykket til, hun husket brått noe som skjedde for mange år siden. « Jo, det er satt opp et kamera der. En tulling drev å tente på hus så de kosta på et kamera bare for sikkerhetsskyld. Det går visst bare i en slags loop tror jeg. « Børre nikket og gryntet kort, han trykket seg rundt. « Aha, opptakene har blitt lagra på pc'n her helt automatisk, tror ikke noen har giddi å sjekke dem eller gå inn å slette dem heller. De har vel glemt hele greia tenker jeg. «                                                                                     Laila la hodet på skakke. « Sjekk noen av dem, kanskje vi ser noe interessant? « Børre åpnet en mappe og valgte en fil, den var kanskje et døgn lang og han rynket panna. « De har kjøpt et godt kamera, hel digitalt faktisk og veldig bra. Kan ikke skjønne hvorfor ingen har fulgt det opp? Det er jo ukevis på ukevis med opptak her! « Fila åpnet seg, de så ned i sakristiet fra ene hjørnet der Hilde visste at det sto en høy og smal bokhylle med ekstra salmebøker i. Børre spolte fort fremover og det skjedde ikke noe lenge. Så ble det mørkt i rommet og lysene kom på.

Alle rykket til da de så bevegelse, Børre senket farten og de så at det var predikanten, han gikk rundt og virket for å vente på noen, så kom det en person inn og Laila måpte imponert. « Nei så dæven, det er jo selveste fru menighetsledern jo. Hilde lente seg nærmere, jovisst var det den skinnmagre merra av et kvinnfolk, og hun var kledd i noe som på en vanlig dame ville vært både sensuelt og kanskje vovet men som på henne så direkte malplassert ut.                                                       Børre gliste og Geir Robert bannet matt. Laila så bort og Hilde måtte se i taket, hun trodde ikke sine egne øyne. « Det.. det er jo..» Børre nikket frydefullt. « Amatør porno av det verste slaget, jeg tror jeg heller ville knulla en vedstabel enn det kvinnfolket der men hu hei hvor det går gitt. Fyren må være altetende. «                                                                                                                                              Geir Roberts stemme var kald men klar, han slo i bordet. « Sjekk de andre filene raskt, se om det er flere av damene i menigheten som mottar nåden rett fra... «                                                                              Laila gliste slibrig og avsluttet  »  Det hellige legeme selv mener du, eller det hellige lem da vil jeg si stemmer bedre! « Knut sukket og hadde et lidende uttrykk i ansiktet. « Jeg er ødelagt, banna bein. Jeg kan aldri ha sex mer etter å ha sett det der, det er jo.. urk! « Eirik så mer nøktern ut. « Fyren gjør det med vilje, ser dere ikke det? Han har tatt vare på filene for å presse dem med dem! «

Alle så på ham med forvirring i blikket, Eirik var ikke den skarpeste kniven i skuffen men noen ganger sjokkerte han dem ved å slå til skikkelig og dette var et slikt tilfelle. Børre svor grovt og begynte å sile gjennom filene fort og elegant, det virket for at han hadde et program av noe slag som bare valgte de filene som viste folk og bevegelse for en god del filer ble bare borte og så gikk maskina fort gjennom resten. Hilde så vekk men hun skjønte på reaksjonene at Eirik hadde rett.                   « Tror snart det bare er gamle enkefru Johansen han ikke har vært bortpå nå, og hu er jo nitti og sjelden ute av senga. «                                                                                                                                             Laila var matt i røsten og de andre gutta så sjokkert ut. Børre stanset maskina litt og kikket fort på ene fila. « Si meg, tar jeg feil eller er ikke det der... ? « Geir Robert rykket til. « Nei så farao, så han står der og preker om at homofile og bifile vil brenne i helvete og så svinger han begge veier selv. « Laila gliste og pekte på skjermen. « Jeg tipper at det blir ham selv som får'n rett i rassen neste gang, når han havner i fengsel. «

Geir Robert myste litt. « Det der er sjefen for varelageret på verftet, ordentlig pirkete idiot som aldri unnlater å fortelle om hvor dydig og bra han er. Detta skulle gutta likt å se» Hilde kunne snaut tro det, hvor mye var det egentlig den karen drev med av snusk?

Børre lagde kopier av filene og la dem på disken sin, så søkte han litt videre og etter litt fikk han en mine som lignet den en katt får når den ser en stor skål med fløte. « Han er idiot folkens, han har vært innom den maskina via sin egen. « Geir Robert så vantro på ham. « Hæ? Virkelig? «                    Børre nikket. « Oh yes baby, jeg kan tracke ham tilbake til han personlige gitt, skal jeg? «                                     Laila slo neven i bordet, det glødet i blikket hennes. « Gjør det, se hva du finner! « Børre gikk i gang og brukte to tastatur og to skjermer mens han mumlet merkelige greier og fingrene gikk som lyn. Om han ikke var særlig sosialt glup så var han tydeligvis en av de bedre hackerne i landet. Det gikk litt mer tid nå og Laila kokte opp mer kaffe. Stemningen hadde blitt anspent og ventende, det var noe merkelig i blikkene der som fortalte om skadefryd men også sjokk.

            Børre slo nevene sammen og bukket teatralsk  » Og Voila mine damer og herrer, jeg har adgang. « Laila klappet ham på skulderen. « Se hva du finner, og lagre alt av interesse. «                            Børre gikk i gang og stakk tunga ut av munnviken. Det så corny ut men viste bare at han konsentrerte seg maksimalt. Hilde likte ham bedre og bedre egentlig.                                                                            « Fyren er totalt amatør, de passordene kunne en dyslektisk blind og døv apekatt knekt med bind for øya og arma i fatle. « Børre fniste litt og så spredte et huldsalig glis seg over ansiktet hans.                          « Aha, her har vi godsakene folkens. Jeg tror ikke dere vil se disse filene men jeg skal sende dem til purken både her og there over, og lage en liten overraskelse for ham. «                                                                   Laila rynket pannen. « Ille? « Børre nikket. « Veldig ille, men jeg vet hvordan jeg skal få ham i garnet her, la oss se. « Han virket for å sjekke hvor diverse filer var fra og så åpnet han nye vinduer og gjorde en hel masse Hilde ikke forsto. « Såh, nå ser de hvilke siter han har vært bortpå og lasta dem fra, og hvem han har bytta bilder med også. I am good!!!»

Geir Robert skar en stygg grimase. « Unger? « Børre nikket. « Jess, purken sporer en ring nå, tenker jeg linker ham til den jeg, så får han virkelig litt å tygge på. « Laila gyste. « De kan vel ikke finne ut at du har vært der? « Børre ristet på hodet. « Niks, jeg etterlater ingen spor. Han karen purken her i landet bruker på slikt er god, men jeg er bedre.»                                                                                            Børre fniste litt igjen og gikk inn på noen mapper, linket og trykket og jobbet lynraskt. « Loggen sier mye om hvor du har vært på nettet, skader jo ikke at han nå tilsynelatende ofte er på sider som viser søte rosa kosedyr, mannfolk i bleier og hjemmesidene til diverse band av det veldig svarte og dystre slaget. «

Laila gliste bredt. « Legg til noen dame sider også! « Børre smilte nådig. « Som den skjønne damen ønsker, karens rykte skal sendes dypere enn dypt! « Han klikka litt mer og bikket på hodet. « Denna siten her omhandler mote, sminke og denslags, de fleste brukerne er veldig femi homser. Greit? « Laila fniste og det var lett hysteri i lyden. « Praktfullt min venn! « Børre lekte seg nå, koste seg i glansen av all oppmerksomheten og det han fikk til. Det var antagelig sjelden noen satte slik pris på talentet hans som nå.

Han lente seg forover og kikket på noe som sto der, øynene smalnet litt. « Han er online nå, skal vi se hva han ser på? « Geir Robert så vantro på Børre. « Kan du det uten at han merker noe? «                 Børre nikket stolt og åpnet to vinduer og la dem side ved side. « Der ser vi hva han ser, og han har web camera så jeg skal se om jeg kan få det på uten at han merker det. Så ser vi ham også! «                    Geir Robert måpte og fikk noe andektig i blikket og Laila gyste. « Er glad ikke mange greier detta her, storebror ser deg liksom. « Børre bare smilte og klikket i vei. « Det er for en god sak, slike drittsekker fortjener å kastreres, sakte! «

Børre jobbet litt og ene vinduet kom på, det var en chattekanal for ungdom og Laila slo neven for munnen. « Åh det sviiinet» Geir Robert bannet bare og Knut og Eirik og de andre karene så ut som om de var klare til å sløye noen. « Hun der er jo bare ni! Hun går på skolen der jeg jobber! «                   Hilde så at det var profilen til ei jente, hun virket for å snakke med en annen jente men det var bare predikanten, i forkledning. « Han ber henne legge ut bilder av seg selv naken, så de kan sammenligne...»

Geir Robert svor og snudde seg bort, Laila hadde uttrykket til et rovdyr i ansiktet. « Kan du koble henne fra? Herfra? « Børre nikket og fikk kobla fra jenta, hun ville bare tro at det var kluss med serveren. Børre så på dem, det luet i blikket. « Skal jeg lure ham tilbake? Jeg kan gå inn på nettet igjen i kveld og se om jeg kan få ham til å bite på? «

Geir Robert nikket. - Ja, gjør det. Og ta opp alt sammen, det blir bra beviser. «                                                Børre noterte seg det bak øret. « Hvor gammel vil dere jeg skal være? « Laila gyste synlig men stemmen var fast. « Ti, gjør deg så naiv som mulig, men sørg for at det er veldig tydelig i konversasjonen hvor gammel du er. Og prøv å gi inntrykk av at du ikke skjønner hva han mener om han foreslår noe tvilsomt. «

Børre så smalt på Laila. « Jeg skjønner gamet baby, han skal virkelig få slite med å bortforklare detta. « Det andre vinduet blafret også til live og de så et litt fordreid bilde av mannen som satt og stirret på skjermen, det blå lyset gjorde ansiktet underlig fremmed men Hilde kjente ham igjen.                        « Å fy søren, hva er det han gjør?! « Børre gliste og Geir Robert skar en grimase av avsky.                              « Det er jo klart? Drar'n som om livet avhang av det, jeg teiper det! «                                                            Børre smilte salig. « Klipper jeg riktig nå blir detta virkelig saker! « Hilde måtte nesten fnise også, men greide ikke helt. En gutt i menigheten hadde blitt straffet med juling på bare baken foran hele forsamlingen fordi moren hadde sett at han lekte med seg selv. Hun håpet den forbannede predikanten fikk livstid!

Børre sjekket resten av pc'n også, noen filer kopierte han og hun så at han sendte en del email fra sin egen maskin. « Skatte-etaten, folkeregisteret, barnevernet.... denna lista blir lang men jaggu skal det blir verdt det. « Laila bare presset leppene hardt sammen. « Amen til det! «                                         Børre snek seg rundt i mannens pc som en katt på jakt etter mus,lirket frem filer og logger mannen neppe visste eksisterte og plasserte det meste i sine egne disker. « Sannheten kan være tung å svelge og jeg tro menigheta vil ha veldig tungt for å fordøye hva de nå snart skal få vite. «                                        Han gikk ut fra predikantens maskin igjen og løftet armene som en mann som tilber en eller annen avgud. « Ærede forsamling, gjør dere klar for.... Børres åpenbaring!» Laila smilte sleskt. « Amen brødre, amen! «

Hilde følte seg merkelig fortumlet da hun gikk hjem, det var galt det de hadde gjort men allikevel riktig, ellers ble det jo aldri til at det svinet ble tatt. Moren hennes hadde hatt en hard dag med noen demente pasienter så hun merket ikke humøret hennes og Hilde la seg tidlig. Hun hadde ikke engang mareritt men tankene plaget henne lenge. Hun følte seg trett da hun våknet og ordnet seg og gikk til skolen.

Etter skoletid så hun at Laila ventet på henne utenfor hjemmet, hun så ivrig ut. « Børre fikk lokka ham i går kveld, og fant enda mer snusk fra borte i statene. Politiet har fått alt materialet nå, og Børre sier at det er som et vepsebol nå. De har brått masse spor å gå etter og slår nok til snart. « Hilde kjente at hun brått dirret, at hun ville se enden på dette. « Sa Børre noe om hva han vil gjøre da? « Laila smilte innfult. « Kom til oss i kveld, vi skulle se på tv sa han. «

Hilde begynte å skjønne hva som skulle skje, hun merket noe som lignet fryd. Hun løp hjem og spiste middag, gjorde lekser og prøvde å ta det med ro men det var en merkelig iver i henne nå. Det trengtes en real oppvask i den menigheta og hun ante at den ville begynne denne kvelden. Hun husket sagnet om Herkules og Augias staller som var fylt med møkk og denne gangen var det nok Børre som var Herkules, og dataen elva som ville vaske alt rent igjen.

Hun gikk til Laila og Geir Robert i sju tida, begge var benket i sofaen og Geir Robert gliste litt sleipt. « Børre fikk det til å se ut som om fyren var blodfan av et par anti kristne band i statene, og fylte musikk mappene hans med det verste han kunne finne. Alt fra polka til elendig gammal hestejazz. Tror etterforskerne vil få seg en real latter! « 

Laila slo på tv'n og fant riktig kanal. Det var bare flimmer foreløpig men snart kom ting til å skje. Hilde ante at det var barnemat for Børre å ta over sendingene til bibel kanalen som de kalte det. Laila smilte litt lurt. « Det kom en flokk med fremmedfolk til byen i dag. Venninna mi på hotellet sa at de sjekka inn i dag helt brått og de sa de var selgere men den skal de lengre ut på landet med. De var purk ja, med masse pc'er og greier. « Geir Robert gliste. « De skal overvåke fyren litt før de slår til, bann på det. «

Tv'n våknet til liv og logoen til kanalen dukket opp, det var Jesus med et lam under armen og en bibel i andre handa. Men noen hadde vært kreative for bibelen var brått opp ned. Det var ikke sikkert alle la merke til det men Hilde fikk en gysende følelse av forventning. Dette burde bli bra. Predikanten dukket opp som vanlig, glattstriglet og velkledd med salvelse i blikket og bibelen oppslått foran seg på prekestolen. Han begynte med den vanlige presentasjonen, leste litt fra et bibelvers og så begynte han å snakke om hvor syndige alle var og hvor rene hans elskede menighet var blitt under hans kjærlige men dog tuktende hånd. Ja de var alle sikret en plass i evigheten. Og så skjedde det. Predikanten var brått borte, i stedet sto det en kappekledd skikkelse der som holdt et brennende kors. Det var en cgi effekt og en sabla god en også.

             En malmtung stemme drønnet gjennom rommet. « Brødre og søstre, en hjord trenger en hyrde, ja uten er vi alle som forfløyne sauer i elgjakta. Som gråspurv i en badmingtonmatch. Men en hyrde må være en sann hyrde, ingen juksemaker pipelort hyrde, ingen hyrde som gnikker hyrdestaven uten vaselin eller bruker den på søyene og lar andre stuter..æh... værer... ta skylda for uønska lam. Nei en sann hyrde er hva alle trenger. Så se da hva som skjer med en menighet uten en sann hyrde. Jeg gir dere... Åpenbaringen, sannheten og det lyssky vesenet»

            Hilde lo så hun gapte, Børre hadde lagt inn et manipulert bilde av en sau som sto og prøvde å blåse opp en oppblåssbar sau av gummi. Og så kom det, alt sammen. En mash up av filene fra sakristiet, av bilder fra predikantens pc og sitene han var innom. Det var sakset mesterlig sammen med biter fra preknene hans og viste hvordan han metodisk brøt hvert eneste bud det er fysisk mulig å bryte for et menneske. Det var filer og filmsnutter fra statene der de så en mann som nesten sikkert var ham kose seg med noen gutter og en hest. Det var filer der han var ikledd en svart kappe med symboler som sikkert var reklame for den andre siden og i bakgrunnen mol stemmen hans selvgod og smørglatt om hvor ren og nestekjærlig han var.

Hilde trodde det knapt, at Børre kunne ha fått til alt dette og Geir Robert smilte litt drømmende.            « Han har bestisser han også, som hjelper litt til. « Hele snutten var bare noen få minutter lang men det var en ypperlig presentasjon av hva mannen egentlig var for noe, og hva han hadde gjort. Laila gliste fra øre til øre og Geir Robert lå bakover mot sofaryggen og lo så han hikstet. « Skal tro om de hovne fruene tør å klage over andres umoral nå, som hele bygda har sett dem ligge med baken i været for den idioten. «  Laila fniste. « Nei, tipper pipa får en ganske annen lyd ja»                                     Hilde lo også, det var tragisk hva den mannen hadde gjort men nå kom straffen.. og den ble velfortjent og hard.

I det fjerne hørte de brått sirener og Laila smilte drømmende og salig.  « Dermed er det i gang, jeg tror åpenbaringen gikk rett hjem jeg gitt. «

At det var kaos var mildt sagt, brått virket det for at verden hadde snudd seg totalt. Alle lo til de gråt over de patetiske unnskyldningene til diverse menighetsmedlemmer og det ble ganske mange heftige krangler og en god del skilsmisser utav det. Et par ble kjørt til sykehus med hjerteinfarkt, en ektemann strøk på dør og kom aldri tilbake igjen og mange oppdaget at de brått var blitt temmelig mye fattigere enn de regnet med. Foreldre var i harnisk og krevde å vite om deres barn var blitt ofre for det udyret og det nevnte udyret prøvde desperat å stikke av forkledd som en jente men ble fanget og bildene gikk landet rundt av karen som ble halt inn i en politibil av rasende politimenn. Han var iført sminke parykk og en rød kjole og latteren var helhjertet hos dem som så det. Politiet hadde mottatt mange anonyme tips og funnet temmelig sikre bevis mot mannen på computeren hans samt at de nå samarbeidet tett med politiet over i statene. De mente å ha bevis for at han sto bak flere mord. Altså ville han bli overført dit når alt var ordnet i gamlelandet. Skadefryden var til å ta og føle på. Brått var ikke de før så overlegne medlemmene av menigheten så overlegne lenger, flate var et ord som beskrev dem bedre.

Hildes bestemor gikk i stedet i en annen kirke og trivdes mye bedre og ungdomsklubben tok over lokalene. Hilde fulgte med på nyhetene, rett som det var kom det noe nytt. De hadde rullet opp en hel pedofili ring pga innholdet på karens pc. De hadde funnet bankkontoer i ulike land og linket ham til alt fra al quaida til ku klux klan. Diverse bilder av fyren lekket til pressen som gasset seg i saftige detaljer og mange undret seg på hvordan dette hadde blitt oppdaget. Ingen fant ut noe for Børre holdt kortene tett ved brystet og ingen sladret. Bandet til Geir Robert lagde en låt de kalte dark revelations som var et sleivspark til den nå forhatte predikanten og de lokale tok hintet og gjorde låta til en hit.

Nå var det ingen som så ned på Eldbjørg lenger, nå var hun brått et offer og fikk støtte og respekt men det var merkelig bittert at det ikke hadde skjedd før. Men hun blomstret opp igjen og familien fikk det mye bedre. Hilde følte seg litt stolt tross alt, hun hadde vært med på det og sparket i gang det som skjedde og det hadde gjort bygda bedre å bo i.

Predikanten havnet i fengsel i statene etterhvert, i et av de hardeste også. Og han fikk en kjempe av en kar ved navn Abdul som celle kamerat, fyren var en mann som satt inne for å ha banket og skadet en barnemishandler alvorlig, og fikk bemerkelsesverdig fort tak i hva hans nye nabo hadde gjort. Og predikanten fikk selv en liten åpenbaring i hva det innebærer å være hjelpeløs og i andres vold. Det var mulig at Vårherre hørte bønnene hans om å slippe enda en omgang i fellesdusjen men sannsynligvis snudde han bare det døve øret til. Det er noe som heter å rope ulv ulv.

 

Skriv en kommentar: (Klikk her)

123hjemmeside.no
Antall tegn tilbake: 160
OK Sender...
Se alle kommentarer

| Svar

Nyeste kommentarer

11.10 | 14:03

Takk 😊👍

...
09.10 | 12:49

Dette bildet er tatt et stykke unna Snøhetta, noen km øst for turisthytta der bussene nå stopper.

...
08.10 | 22:00

Hei hvor er dette bildet?

...
03.08 | 11:29

så fine fantasy bilder du er kjempeflink anne olga

...
Du liker denne siden
Hei!
Prøv å lage din egen hjemmeside som jeg.
Det er enkelt, og du kan prøve det helt gratis.
ANNONSE